Tyskland 2010 - YNB

Ytre Nordfjord Brass ...
Gå til innhold
PÅ TYSKLANDSTUR MED YTRE NORDFJORD BRASS 18-25 juni 2010
Vi hadde gleda oss veldig til å komme oss på tur, og vi var omtrent fulltallige. Vi var 19 musikanter, 1 dirigent, 1 medhjelper og 1 bussjåfør, i alt 22 stk.
Turen starta frå Bryggja fredagskveld kl ni, med buss frå fjord 1 Møre. Dei som ikkje var frå Bryggja, kom til Grendahuset i god tid før bussen gikk.
Været starta med vind og regn. Vi fikk alt inn i bussen, men vi måtte vente litt, for bussjåføren måtte skifte av seg ei regnvåt skjorte før avgang. Alle var i godt humør og endelig var vi i gang med turen. Det var tre personar som skulle takas opp på vegen inn til Nordfjordeid. En skulle komme på på Haus (det var 3. althorn), mens to skulle plukkast opp på Eid.
De to som skulle komme på på Eid, var første solo kornett og euphonium. Stemninga steg etter hvert som bussen trilla frem. Men så kom bomba ved busskuret i Kjølsdalen! Der dukka det opp to herlige personar med viftande flagg og utkledd som to ferske musikanter med noe godt skjult inne i skuret.
Stemninga steg til store høgder. Det viste seg at her fikk vi en liten matbit og en liten jegermeister. Hele opptrinnet var til stor glede for oss, og alle syntes dette var en fin start på Tysklands turen!
Turen gikk vidare inn over fjorden. Neste stopp ble Bar Isehaugen, der vi fikk kjøpt oss en pils før vi drog vidare. Vi stoppet her og der på vei over fjellet og nedover dalen.
Mens klokken tikket over midnatt ble det stillare og stillare i bussen. De fleste hadde dubba av. Vi nærma oss tigerstaden mer og mer. Det ble planlagt å stoppe ved det nye opera huset for å nyte en bedre frokost oppe på taket og nyte utsikten.
Frokosten ble inntatt ca. kl. 07.00 om morningen. Og vi hadde god tid til vi skulle om bord i båten Oslo-Kiel. Etter at vi hadde spist frokost og sett oss litt om, så satte vi oss i bussen. Den skulle frakte oss til et bestemt sted i Oslo, bussen stoppet nemlig utenfor porten til Vigelandsparken.
Denne parken hadde noen av oss trasket mange ganger gjennom, men det var flere av oss som gjerne ville ta seg en tur for å se parken. De som ikkje var rundt i parken, ventet på at kaffeen skulle åpne. Den åpna kl 0900, og da kunne vi få oss litt kaffimat og noe å drikke.
Etter hvert så samla vi oss alle på kaffeen. Vi hadde oss en hyggelig stund før tidspunktet for avreise til båten nærma seg. Når alle var kommet i bussen var vi klar for å kjøre til kaia.
Så ble det plutselig lyd i mikrofonen på bussen. Der lød stemmen til Karin ut, men etter hvert så ble det stille. Hun hadde fått mikrofon skrekk! Men etter hvert så summet hun seg og vi fikk vite hvem som skulle dele lugar ombord i båten.
I bussen hadde vi fordelt oss slik at de nest eldste var foran i bussen, mens de to eldste satt sammen med de unge bak i bussen.
Nå går turen til båten. Vi kom fram samtidig som båten hadde klappa til kai, så det var ein voldsom biltrafikk på området. Men, omsider så kom vi oss på plass.
Det ble en lang ventetid for å komme oss om bord i båten. Vi venta ca.
2 1/2 time. Flesteparten hadde fått tildelt lugar på dekk 11. Lugar nr. 731 hadde skribent Finn, kjøkkenslagverker Tore og Repiano/2. kornett Kåre. Vi fikk oss en liten kvepp, for lugaren var trang! Men, pytt pytt, vi skulle bare sove der.
Men det som var snodig, var at vi ikkje fant seng nr. tre. Vi såg oss rundt, men dette måtte være feil lugar! Men, så oppdaga vi noe opp i taket! Jo, der hang seng nr. tre! I den havnet yngste mann, de eldste låg nede.
Vi skulle spise samlet middag kl 17.30 i restauranten. Men før dette, så hadde alle seg en tur rundt på båten. Noen handlet mens andre tok seg en pils i baren. Noen var også ute på dekk for å se utseilingen frå Oslo.
Vi hadde fått reservert bord slik at vi kunne være samla under middagen. Dette gjorde at stemninga ble bare bedre og bedre. Det ble et herremåltid for oss alle. Endelig så var YNB på tur til Tyskland!!
Etter at vi hadde spist, så var det noen som ville se underholdninga om bord. Den besto av sang og dans av populære melodier. Men der var også innslag av to andre artistar. En mann som sjonglerte med små baller. Opp til sju stykker. Han var virkelig veldig god! Men der var også en flott dame som hadde akrobatikk i et tøy stykke som hang ned frå taket, hun også var kjempe flink!
Det var også sang og dans på scena. Noe som gjorde at det ble en severdig forestiling!
Etter forestillinga gikk noen på lugarene. Fleire av oss havnet på restauranten på øvre dekk, til en hyggelig stund.
De unge ordna seg selv, og de hadde det veldig bra. Etter hvert så fikk vi samla de aller fleste, og stemninga steg oppover på skalaen! Etter en stund så fikk mannen bak Flygelhornet en ide om å kunne bruke danse-føttene. Dette var en god ide! Vi samla oss rundt de som spilte til dans, og dansinga kom snart i gang.
Skribenten ble for en kort stund ute av syne, han måtte ned på lugaren for å se etter de to som var havnet i syke senga. Det viste seg at de ble liggende til neste dag.
Skribenten kom tilbake på øvre dekk, fikk seg en pils og koblet helt av inn til videre. Dansefeberen hadde vært laber helt til vi byttet plass nærmare musikken. Dette gjorde underverker! Med slaginstrumentet på plass, så steg stemninga til store høgder og dansegulvet ble raskt fult. Stemninga holdt seg til ca. 24.00. Da gikk de siste av oss, avslutta kvelden og gikk til lugaren og fant senga.
Beste måltidet er frokosten. Skribenten og de to som han delte lugar med var først til frokost. Den ene var blitt helt frisk, mens den andre måtte ha litt medisin. Etter en stund kvikna også han til.
Båten klappet til kaia ca. kl. 10.00, og avstigninga gikk knirkefritt.
Det gikk fort å komme seg i bussen, for så å sette nesa mot Bremen. På veien stoppet vi flere ganger, for vi hadde god tid. Vi skulle ikkje ha vår første konsert før kl. 19.00.
Siste stopp var ca. ½ time før Bremen og hotellet vi skulle bo på. Når vi så inntok bussen for siste etappe, fikk vi vite hvem som skulle kampe i lag de tre dagene vi skulle oppholde oss i Bremen.
Skribenten hadde fått litt problemer med mobiltelefonen sin, men med god hjelp og tips fra lagkameratene, så ordnet det seg.
Endelig så var vi kommet fram til hotellet der vi skulle være i tre dager til ende. Vi fikk booket inn og ordnet oss på rommene, og var klar til å ta en liten runde på byen. Skribenten og rep./2.kornett fant ut at vi måtte få oss litt mat i kroppen. Vi trengte ikke å gå så langt. Vi gikk bare rett over gata, for der var det en hyggelig kar som tok vel imot oss, og vi bestilte oss en pizza.
Vi slappa god av og nøt stunda. Det var en liten intim bar som ble til en liten stam bar for oss, for vi ble alltid godt mottatt.
Nå begynner alvoret! Vi er klar for vår første konsert en 1/2 time frå hotellet. Vi skal spille i kirken Heilig-Geist Kirche. Alle har fått i seg litt mat, og da bar det til kirken for litt oppvarming. Den startet ca. kl 17.00. Etter oppvarmingen var det stemming. Etter stemmingen var det å få på oss uniforma: svart bukse, svart skjorte og rødt slips til mennene og rødt sjal til damene. Konserten startet kl 19.00.
Så var det å vente på publikum. Det såg litt mørkt ut en stund, men etter hvert så datt der inn ca. 60 stk.

Konserten startet med fynd og klem. Nemlig en marsj som heter Royal Jubilee. Så bass-solist stykket Mountain King, der etter I Will Follow Him. Vi spilte tre stykker, så en pause. I den spilte Dirigenten orgel. Slik forsatte det, og i neste pause var det organist Brokmann som spilte. Vi avsluttet konserten med samspill med organist Brokmann, stykket The Lost Chord.
Konserten gikk brillefint etter responsen fra publikum. Dette var veldig bra, organisten Brokmann var mektig imponert over vårt spill. Særlig når det gjelder dynamikken, og dette med å spille sterkt på en kontrollert måte. Dette var veldig moro å høre fra en som kan musikk.
Etter konserten så skulle vi spise middag på en tyrkisk restaurant som hette Alclina Sticgraser Damm. Etter konserten så var humøret stigende, og det steg bare mer og mer etter som maten gled ned i halsen. Vi fikk et herremåltid, og det smakte veldig godt.
Det ble noen taler både fra den ene og den andre, og alle uttrykte at hittil så har turen, og den første konserten, vært prima.
Det kom inn telegrammer fra den ene og andre. De slo hverandre i hel. Det var tydelig at de heime fulgte med oss!

Vi forlot restauranten hvor vi alle var enig om at vi hadde hatt et veldig godt måltid, og satte nesa tilbake til Hotellet vårt. Vi hadde opplevd en hyggelig stund med en framifrå god konsert. Vi håpte at fortsettelsen skulle bli like god, og heller bedre! Nå skulle vi feire oss litt når vi kom tilbake på plass.
Stemningen var i taket etter den flotte konserten og den fin fine middagen. Opplegget var klart! Det ble en herlig feiring litt utover natten. Når klokken seg over midnatt, så måtte vi til å synge bursdagsangen til vår herlige 1. solo kornett. Han fylte hele 47 år. Han ble feiret godt og lenge.
Det er en herlig gjeng som er ute på tur. Alle oppfører seg helt OK. Telegrammene haglet og latteren dirra i lufta. Det hadde vært en vidunderlig dag. Vi var høgt oppe på grunn av vår herlige innsats både musikalt, og ikkje minst, sosialt.
Neste morgen var alle oppe og fikk i seg frokosten. I dag skulle vi ut på en utflukt til et kjøpesenter der alle kunne utfolde seg og gå å handle. Det var mye billige varer av alle typer, og mye var på salg. Det var fint vær, og alle hadde en fin dag. De handlet både til seg selv og til de som var heime. Så dette ble en vellykka handletur!
Det var satt et klokkeslett som alle forholdt seg til. Nå går turen tilbake til Hotellet for å gjøre oss klar til neste konsert. Konserten skulle holdes i St.Ansgarii kirken i Bremen. Det var samme opplegget som første gang med oppvarming kl. 17.00 og konsert kl. 19.00.
Så var det bare å vente på at folk skulle komme. Vi venta og venta. Til slutt så kom det rundt 30  stk. Det var en veldig flott akustikk i kirken, og det var lett å spille. Lyden hang igjen i ca. 4 sekunder. Vi spilte nok en gang veldig godt. Vi fikk igjen veldig gode tilbake meldingar fra publikum. Så vi kan være stolte av spillingen vår!
Dirigenten skal ha all ære for at kvaliteten og dynamikken fungerer veldig godt.

Vi er nå ferdig med vår andre konsert og skal spise middag på en restaurant som heter Ratskeller. Vi samlet oss i bussen og vi ble fraktet trykt fram. Vi måtte gå et lite stykke, men det hadde vi bare godt av! Stemningen ligger jamt på stor høgde, for samholdet i korpset er veldig godt. Vi kom fram til døren som førte ned til kjelleren. Da var det en av musikantene som heseblesende fortalte at han ikkje fant lommeboken sin. Så han fløy tilbake til hotellet og bussen for å lete, men kom tilbake med dårlig melding: han fant ikkje lommeboken!

Stemningen var helt på topp. Vi bestilte mat og drikke, og vi hadde oss et herremåltid som gikk glatt ned med fynd og klem. Latteren svirra rundt bordene, og alle likte seg veldig godt. Hittil så hadde opplegget for turen klaffa 100%. Det var bare fryd og glede! Hittil så hadde turen vært prima og vi gledde oss til fortsettelsen.
Det neste som stod på programmet neste dag var et besøk i leiren Bergen Belsen. Der holdt tyskerne mange fanget under den andre  verdenskrigen. Men, først var det frokost for alle mann. Så gikk vi i bussen som skulle frakte oss frem. Den beste nyheten vi fikk neste dag var at musikanten som hadde mista lommeboken sin, opplyste at ryggsekken hadde mange rom. Han fant lommeboken ned i et lite rom på ryggsekken, så nå var alt i skjønneste orden og det var veldig bra.

Vi hadde en lengre busstur foran oss. Vi hadde kjørt et stykke og praten som hadde vært i bussen stilna etter hvert, og det ble stillere i bussen. De fleste tok seg en høneblund.
Vi nærmet oss leiren. Bussen ble parkert, og vi avtalte en tid for returen. De fleste gikk først inn i leirområdet, men det var ikkje noen leir.  Alle brakkene ble fjernet rett etter krigen, og det ble bare et landskap med flere jordhauger som de drepte låg i. Noen hauger var der 1000 stk i, mens det lå 5000 stk. i andre. Det ble drept ca. 30000 stk i alt.
De mest kjente som ligger her er Margot og Anne Frank. Det var også norske her.

De oppsatte nye bygningene på området her rommer hele historien av det som skjedde. De unge i korpset synes at det var veldig gripende å se hva som skjedde i denne leiren under krigen. Så dette var en stund vi ikkje vil glemme så lett. Vi har fått lære litt mer av det som skjedde og hva Tyskerne gjorde. Tilslutt så var vi alle samlet ved bussen klar for neste konsert i Sulingen.
Vi hadde en god time kjøring til Sulingen. Der skulle vi først møte presten og hans folk ca. kl. 16.30. Vi ankom Sulingen i god tid slik at vi fikk ta oss en tur i området, og havna på en liten koselig uterestaurant der vi fikk oss litt mat og drikke. Så var det tid for å møte opp hos presten. Der var det dekket med smørbrød, kake og kaffe. Og vi som nettopp hadde spist! Dette kom veldig overraskende på oss, men vi kunne ikkje vise det. Så vi satte oss ned og spiste så godt vi kunne. Vi ble veldig godt mottatt. Stemningen var veldig god, og vi hadde det som plommen i egget. Dette var flott!

Vi fikk tildelt rom til å skifte antrekk for konserten på.  Etter en liten stund fikk vi samla oss for å ta bilde i nye uniformer utenfor  kirken, og et bilde der vår flotte sjåfør var med. Vi var litt i tvil om hvor mange som ville komme og høre på oss, men etter hvert så kom det folk både i bil og på sykkel. Det ble omtrent full kirke og for et publikum!!!

Vi starta med en kanon marsj som publikum likte godt. Så etter at konserten skred fram, så steg volumet fra publikumet til store høyder. Dette smittet også inn på oss, slik at vi gjorde det vi kunne for at det skulle bli perfekt. Og det ble det!
Dette gjorde at vi måtte spille et ekstranummer for det fantastiske publikummet, og det fortjente de.
Dirigenten skal ha all ære av at vi er kommet på dette nivået kvalitetsmessig, og ikkje minst på samspillet. Kvaliteten på korpset er virkelig kommet på et godt nivå. Vi er glad vi har deg i våre rekker!
For den konserten vi gjennom førte her var veldig god! Det kunne vår kjære bussjåfør Ola bekrefte.
Så var det kirkekaffe med mat og litt vin og øl. Det ble en veldig hyggelig stund som vi vil huske lenge. Etter konserten så kom det spontant fra Borgermesteren i Sulingen at han ville invitere oss ned igjen i 2012. Da skal de ha et jubileum i byen, og ville gjerne ha oss tilbake igjen.  Dette fordi vi hadde gjort et veldig godt inntrykk av vår fremtreden.
Før vi skulle dra fra vårt herlige vertskap, så avslutta vi med en minikonsert for dem som var igjen. Det ble en minne rik stund. De som var igjen og hørte på oss var like begeistret, og ville nesten ikkje sleppe oss. Men, vi måtte dra tilbake til Bremen. Mens bussen kjørte sakte fram, så kom de hvite lommetørklene fram. Det ble et lite tårevått farvel! Vi hadde gjort et godt inntrykk, og vi hadde hatt et flott opphold i byen. Vi kommer gjerne tilbake! Flott innsats kjære musikanter!

Vi var atter samla i bussen og var på vei tilbake til Bremen. Alle i bussen satt og tenkte på den opplevelsen vi hadde hatt i Sulingen. Vi var i en lykkerus, og denne lykkerusen varte til langt på natt. Vi hadde hatt oss en fantastisk opplevelse som vil bli husket lenge!
Så var det dagen derpå med frokost og et veldig flott vær. Temperaturen låg på ca. 25-28 grader. Vi skulle være ute av romma etter frokost ca. kl.10.00. Når så alle hadde fått sjekka ut og fått bagasjen i bussen, så hadde vi litt tid før vi skulle spille  på torget i Bremen.
Når det nærma seg spilletid på torget i Bremen, var det noen som foreslo at vi ikkje skulle spille likevel. Vi hadde en liten oppklaring med oss selv og dirigenten, og kom til at vi var lite motivert. Det var veldig varmt, så vi gikk enstemmig inn for ikkje å spille. Derimot så gikk vi alle mot bussen for å sette kursen for Hamburg.
Bussen hadde fått tillatelse til å kjøre helt inn på torget. Derfor kom vi oss raskt inn i bussen, og vi ble eskortert ut av sentrum av Bremen av polisen som kjørte foran oss. På den måten kom vi oss raskt ut av sentrum!
Skribenten har ikkje vært så mye innom vår fantastiske sjåfør. Har losa oss frem og tilbake fra den ene til den andre plassen, trygt og godt. Dette har han gjort på en fantastisk måte. Hans behaglige vesen og gode humør gjør at kjøringa blir veldig behagelig. Hans jobb har vært prima!
Vi gler oss til forsettelsen av turen. Vi er på veg til Hamburg. Vi har ca. 10 mil igjen, og stoppet på en utfart for å få oss litt mat og drikke.
Skribenten hadde god kontakt med de unge, og spurte de ut litt. De stemte i kor at de hadde storkost seg på turen. De hadde fått oppleve mye, og trives veldig godt sammen med oss. Dette var som musikk i mine ører! Eg håper at andre unge som spiller får høre dette, og blir påvirka til å være med oss.
Det var veldig kjekt å høre at de unge trives, for vi trenger å ha dere med!
Nå var vi på vei til siste natt, på et fire stjernes Hotell midt i sentrum av Hamburg. I dette Hotellet var det et badeland som noen av oss benyttet, mens andre tok seg en tur i byen både for å handle, og ikkje minst, se seg om.
Vi hadde god tid før vi skulle ha den siste flott middagen på turen. De unge i korpset fikk store stjerner i augene da de fikk øye på bygningen hvor det stod Samsung på. Et stort bygg med flere etasjer, inn i dette bygget skulle de. Det var en av Europas største elektronikk-butikk!

Til kvelden pyntet oss litt. For vi skulle ha en bedre middag. Nemlig en tre retters sådan, for det var siste kveld i Tyskland for denne gangen. Så denne dagen skulle bli en brillefin avslutning på oppholdet i Tyskland.
Det ble avtalt at alle skulle være tilbake på Hotellet pyntet og stelt til kl. 19.30, for da skulle vi innta middagen: suppe, biff og dessert. Reiseleder Jonny innledet middagen med gode ord og ønsket alle et godt måltid.

Praten og latteren begynte rundt borene og stemningen var på plass. Vi var alle enige om at opplegget og maten var helt herlig, og vi storkoste oss. Som vi alle vet så hadde vi hatt årsmøte før vi reiste til Tyskland, og på møtet ble det valgt ny leder for korpset, nemlig Solveig Midtbø. Nå var det vår nye leder som fikk ordet.

Hun takket for tilliten og tok for seg alle som en og fortalte hvor viktig hver og en av medlemmene er for korpset for å få korpset til å fungere best mulig. Alle er like viktige på hvert sitt område. Dette gjelder arbeid, spilling og sosialt.
Hun såg frem til sesongen 2010- 2011 og håpet at alle ville være positive og at alle ville forsette å spille. Det skal bli lagt opp slik at alle kan være med i korpset.
YNB har for noen få år sida oppretta en pris, nemlig Gentelman-pris. For første gang i historia så ville komiteen bestående av president og visepresident vurdere å ta opp en aspirant i komiteen. Juryen fikk i oppgave å følge med folket under turen, og komme med forslag til komiteen. Komiteen behandlet alle forslag, og kom til et enstemmig valg. Den som fikk den ærefulle oppgaven å bli aspirant i den eksklusive klubben, ble Finn Isak Hessevik. Vi var alle enige om at dette var et framifrå godt valg.

Middagen var prima. Det smakte ulidelig godt. Alle var gode og mette, og vi bevega oss ut i det fine været. Ute stod jubelen i himmelsjå, for Tyskland hadde vunnet ein fotballkamp og var komne til kvartfinalen i fotball-VM. Så det var et hurraliv i gatene!
Etter en kort marsj fant vi oss en intim restaurant like ved Hotellet, og der slo vi oss ned. Praten og humøret stod i høygir, og alle var i kjempe humør. Stemninga var helt på topp og temperaturen var svært behagelig. Latteren og praten gikk strålande. Vi hadde det veldig bra! Det var siste kveld i Tyskland, og kvelden ble lang. De fleste satt oppe til kl ble 02.30, mens noen holdt ut bitte lite lenger.
Neste dag var det noen som var tidlig oppe og fikk seg et bad i bassenget mens de fleste kom seg opp og fikk i seg frokosten. Så var det å pakke, og se til at ingen glemte igjen noe på rommet. Så var det å få bagasjen i bussen, for så å vende nesa mot Kiel.
Vi hadde ca. 20 km å kjøre. Vi nærma oss Kiel med stormskritt. Etter en stund så svinget vi inn på kaia og bussen stoppet.

Reiseleder Jonny gikk til terminalen for å sjekke oss inn. Vi andre slappa av og venta til Jonny kom tilbake med lugar nr. og nøkler.
Vi fikk komme om bord i båten kl.13.15. Det gikk veldig greit å komme seg ombord i båten, og de fleste havnet  på dekk 11.
Alle var i god stemning. Temperaturen ute var ca. 28 grader. Vi satt i bare kortebukse med en kald pils i neven og bare nøt stunden. Utseilingen var veldig flott med en masse seilere. Store og små. Det var et flott syn, og vi hadde det som plomma i egget. Vi bare nøt turen. Alle var på dekk og nøt stunden, for vi var alle enige om at det hittil hadde vært en framifrå tur. Kjempeflott opplegg. All ære til tur komiteen! Middagen skulle finne sted kl. 17.30.
Før middagen så kunne alle og enhver gjøre som de ville. Noen slengte seg ned på senga, andre gikk på handletur og noen gikk på dekk for nyte det fine været.

Tida nærma seg felles middag. Pynta og fjonge var alle møtt opp kl 17.30 klar for mat.
Praten gikk livlig rundt bordene. Det var kort tid mellom latteren, så stemninga var god . Skribenten hadde sett kokken stå å røre i ei stor gryte og han lurte på hva dette var.  På lappen stod det Bergens Fiskesuppe, men kokken hadde laget den selv helt fra grunnen av.  Denne måtte vi smake.
Det viste seg at suppen var prima, og vi gav kokken skryt av suppen. Det satte han veldig stor pris på. Ellers så var måltidet av veldig høg standard og vi hadde oss en trivelig matstund.

Vår avtrappende leder hadde noe hun skulle ha sagt, men denne gangen så var det lite prat. Derimot så hadde hun laget en sang om YNB som hun framførte med stemmen sin. Men før hun framførte sangen, var det noen små effektar som måtte til. Blant annet en brille med en arm, og en tåreklut på nesen som denne brillen holdt på plass.
Denne sangen var fortreffelig. Det får dere bedømme selv, her kommer den:

YNB har vært på tur, store smil og riktig dur.
Vi har spelt og kost oss masse alle sammen.
Glede preger korpset vårt vi er samlet stort og smått
Og nå får vi sommar ferie så jammen.

Årets mål var Bremen by der vi spelt oss opp i sky.
Vi kan senke skuldrene og være nøgde.
Konsert programmet det var flott og vi spelte jammen godt.
Vi med turgruppa vår jammen æ vi fornøgde.

Hilsen Kari

Etter at hun hadde framført sangen, så kunne vi vri den våte kluten. Kjære avgående leder: Dette var en herlig og verdig avslutning på ditt virke som leder for YNB. Veldig bra, Kari!!

Måltidet ble avsluttet med en god dessert. Når alle hadde ordna opp for drikken, så var det noen som ville gå å se på underholdninga om bord.
Underholdninga var av samme sjangeren som på veien ned, men denne gangen var den noe tammere.
Etter at underholdninga var ferdig så var det noen som ville handle litt mer, mens andre ville se VM i fotball. Den ble sendt i baren i handlegata på dekk 7. No var det var Danmark og Japan som spilte, og Danmark tapte 3-1.
Enkelte hadde tatt seg en tur på dekk for å ta seg en røyk og nyte været som var flott. Etter hvert så samla vi oss i baren for å mimre, og få oss noe å drikke. Og ikkje minst ta seg en svingom. Skribenten og 2.kornett/repiano var ute for å ta seg en blås, og når de så kom inn igjen i restauranten så var dansen i full sving. Alle var på gulvet og det var ingen damer i nærheta. Så skribenten tok og bød opp 2.kornett/repiano til en herlig dans. Denne ble utført med et herlig driv, og det ble masse  latter og en herlig stemning av denne episoden.

Musikken var slutt og det var på tide å finne loppekassa. Vi hadde hatt en verdig og god foreløpig avslutning på vår megaflotte tur. Etter en god natts søvn og en god frokost så var alle klar for siste etappe: nemlig OSLO - Bryggja.
Etter en stund der alle kom klar tollen, uten anmerkning, kunne vi få lastet inn bagasjen i bussen. Vi var klar for avreise fra Oslo ca. 12,00. Vi var klar for å vende nesa heim. Det ble stilt og fredelig i bussen. Man hadde nok litt ettertanke fra turen som vi hadde gjennomført med bravur.
Vi hadde vår første stopp på Lillehammer for å tanke bussen. For første gang på denne etappen vi fikk kjøpe oss litt mat og drikke, for vi skulle ha en kort stopp.

Vi skulle ha en større stopp på Otta, for sjåføren må forholde seg til hvile- og kjøretid. Det ble bestemt at stoppen på Otta skulle vare til kl.16,00, da skulle turen forsette.

Før vi starta frå Otta og alle hadde kommet på plass i bussen, så tok han Ola mikrofonen. Han hadde fått et telegram som han ville formidle på sin flotte dialekt. Telegrammet følger:

Eit brassband frå Ytre med trøkk og med klang,
la ut på ein stortur - ja, reisa var lang!

Konsertprogrammet var kjempeflott,
og publikum likte det veldig godt.
Kortversjon av "Frå den nye verda"
vart spelt så fint på heile ferda.

Ein gammaldags "Fahrer" med kart og kompass,
han gjorde sitt beste,så ikkje alt sku' gå i dass.
Dei fann ut at busstur - ja, det er toppen!
Om så dei stivna i heile kroppen.

Og spørsmål om ny tur skal eg alltids tola -
med helsing ifrå han Rangsæt-Ola!

Nå er vi på vei til siste stopp på turen, og det blir Bryggja Grendahus. Da er det bare å få tømt bussen og takke bussjåfør og alle som har vært med. Men før vi kommer så langt som siste stopp, så var det noen som forlot oss. Den første var vår nye aspirant i klubben, nemlig han Finn-Isak, som gikk av på Otta. Der kom søsteren, og ikkje minst, damen hans. Skribenten takka han for turen, og for den gode hjelpen han gjorde på hele turen.

Den andre som skulle hoppe av, og det gjorde han i Stryn, var romkameraten til skribenten på hele turen. Nemlig 2. kornett/repiano. Dama hans var på plass, for de skulle forlenge festen videre i helgen. Vil få takke for et herlig reisefølge og for en god innsats både med spilling og sosialt.

Den tredje som skulle settes av var 3. Althorn. Hun skulle forlate bussen på Haus. Vil takke henne for det sprudlande humøret som ofte smitta over på oss andre, og for flott innsats på konsertane og sosialt.
Da var det siste stopp på turen, Bryggja Grendahus. Der var det møtt opp kjente og kjære for å hente folket. Nå var det å få tømt bussen og se til at det ikkje ble lagt noe igjen i bussen. Alt gikk knirkefritt. Så var det et siste ord fra skribenten: han vil takke alle for en flott og uforglemmelig tur der alle har gjort det slik at denne turen vil seint bli glemt. Ikkje bare for kjempe fine konserter, men også for et fantastisk samhold i hele gruppa. Dette har vært kjempe flott.




Hilsen Skribenten
Finn Melsether
PS 1.
Han som hadde vært vår FØRER og LOS utførte dette på en fortreffelig måte både med kjøring og ikkje minst med sitt rolige vesen. Avbalansert igjennom hele turen uansett forhold. Dette med å finne fram dit vi skulle til enhver tid utførte han på en fortreffelig måte. Han loste oss fra Bryggja og tilbake helt knirkefint. Skal YNB på tur igjen så vil vi gjerne ha han OLA. Takk for en trygg tur fra oss i YNB.
PS 2.
På turen hadde vi med oss noen flotte unge musikanter og en hjelper. Vi eldre var veldig spent på hvorledes de unge ville oppleve turen. Var det kjekt eller var det bare gørr? Skribenten fikk svar på tiltale: Denne turen hadde vært veldig, veldig bra. Det at de fikk oppleve forskjellig ting, særlig dette med fangeleiren Bergen Belsen, synes de at var både sterkt og en fin opplevelse og få være med på. Det at de fikk oppleve de flotte konsertene og det sosiale samværet på en slik måte der. Alt klaffa suverent og det gjør at dette vil de være med på flere ganger, og kanskje trekke flere unge med.
For de unge hadde denne turen vært helt fantastisk. Det var herlig!
PS 3.
For at alt skal klaffe spillemessig og sosialt så må vi stole på hver andre og dra lasset i samme retning. Jobben som vår flotte dirigent Hans Joakim gjorde på denne turen, viser at han har fått oss til å forstå hvor viktig hver stemme i korpset er. Med sin dyktighet så fikk han oss til å spille over evne, og på en slik måte at tilbakemeldingane fra publikum var over veldene. Ja, vi spilte så bra på siste konsert i Sulingen at Borgermesteren ville ha oss tilbake i 2012 for da skulle de ha et jubileum i Byen.

Så skribenten vil takke vår dirigent for den jobben han har gjort med dette korpset: nemlig fått oss opp på et kvalitetsmessig godt nivå. Spillinga på denne turen viste at det går an å få kvaliteten på et et godt nivå. Selv med 19 musikantar spilte vi som om vi var 30 stk.
Godt jobbet dirigent!

VEL BLÅST.
Tilbake til innholdet